Uendelige spor: arkiv, minne og iscenesettelse

Hva i den menneskelige erfaring er verdt å huske, dokumentere og katalogisere? Hva er det “forbudt” å ta vare på og hva er “hellig”?

Dette er bare to av en rekke spørsmål som Høgskolen i Østfold/Akademi for scenekunst søker svar på gjennom et stortstilt kunstnerisk forskningsprosjekt. Forskningsarbeidet kan realiseres gjennom en statlig støtte gjennom Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid på til sammen 1.171.000 kroner de neste tre årene.

I løpet av de siste 15 årene har Akademi for scenekunst iscenesatt arbeidene til mange banebrytende, internasjonale kunstnere som har gjestet vår utdanning. Produksjoner og workshops innen ulike uttrykk, er per i dag lagret i det vi kaller vårt arkiv. Gjennom dette treårige prosjektet vil tre internasjonalt høyt profilerte kunstnere, som arbeider innen live-art-feltet, gjeste Akademi for scenekunst ved HiØ i en måneds residens hver. Gjennom de tre gjesteoppholdene inviterer vi til en uttrykksfull performativ respons på spørsmålet om hva et arkiv er eller kan være. Vi har valgt kunstnerne ut fra at deres kunstnerskap stiller spørsmål ved det som går igjen, bevaring og hvor hukommelse kan lokaliseres. Gjennom å realisere nye verk skal de utforske oppfatninger og forståelsen av arkivet fra sine ulike kulturelle og kunstneriske perspektiver.

Hver av de tre gjesteoppholdene vil bli avsluttet ved at kunstneren presenterer sitt nye arbeid ved Akademiet. Dette blir etterfulgt av tre seminarer der målet er en faglig debatt og refleksjon rundt temaet kunstnerisk utviklingsarbeid. Samarbeidende institusjoner fra USA, Tyskland og Storbritannia vil bidra gjennom å knytte sin kunnskap til prosjektet og ved å arrangere seminarer sammensatt av inviterte internasjonale forskere, gjesteforelesere og kunstnere.

Vi vil utfordre deltakerne til å utvikle nye og interessante måter å dele kulturell kunnskap på, som går utover det tradisjonelle paper-format. Vi er nysgjerrige på hvordan iscenesatte samtaler og andre måter å kommunisere på, kan bidra til å flytte forskningen inn i det performative kunstfeltet, og dermed ikke bare basere seg på den tradisjonelle, akademiske måten å presentere et materiale.

Hva er hukommelse, hva er en kropp?  Hvordan kan det anspente forholdet mellom hukommelse og tap stimulere til spennende ny kultur i stedet for masselagring? Av det som blir lagret, tilhører ikke hukommelsen om en forestilling tiden selv? Hvor mange versjoner av et arkiv finnes? Hva er en samling? Hvilke erfaringer er unike for “originalen”? Hvorfor ikke bare slippe taket?
Innenfor det performative kunstfeltet til en hver tid stilt spørsmål ved forholdet mellom scenisk kunst og dokumentasjonen av et slikt flyktig og skjørt materiale. Vi ved Akademi for scenekunst og Høgskolen i Østfold (HiØ) er interessert i denne skjørheten og har begynt å søke etter betegnelser og metoder som kan bidra til å stimulere tenkningen og forståelsen av denne kunstformen.

Vi er sultne på innovative måter å forholde seg til verdier, metoder og måter å drømme på.

-->