Pictogram-Me

kunst- og designhøgskolen i bergen, avdeling for design

Alle kan ha en «vanskelig hverdag». Det kan gjelde i kortere eller lengre perioder og det kan gjelde deg som enkeltperson eller som del av en gruppe som står overfor utfordringer i samfunnet. I dette prosjektet vil vi samarbeide med noen av dem som har en vanskelig hverdag. Ved å be «vanskeligstilte» vise oss (visualisere) og fortelle oss om livet sitt, vil vi samle inn historier om en vanskelig hverdag og transformere disse til en serie piktogrammer.

Målet er å gjøre utfordringene i vanskelige hverdager synlige gjennom bruk av symboler og piktogrammer. Vi vil vise at piktogrammer, som i utgangspunktet er enkle og stiliserte, også kan fortelle mer kompliserte historier. Ved å presentere og publisere piktogrammene som utvikles, på flater vi møter i en vanlig hverdag, er hensikten å bidra til å skape empati for de som har det vanskelig.

De «vanskeligstilte» brukes her som en fellesbetegnelse for enkeltpersoner eller grupper av personer som i kortere eller lengre perioder står overfor spesielle og utfordrende problemer. Det kan være mange ulike typer utfordringer – knyttet til arbeidsledighet, fattigdom, at man er offer for kriminalitet, innsatt eller tidligere innsatt, prostituert, innvandrer, rusmisbruker, har livsstilsykdommer, er gammel, avvikende seksuell legning, fysisk- eller sensorisk funksjonshemming eller psykiske utfordringer.

Ordet «empati» kan oversettes med innfølelse, samfølelse eller innlevelse. Å være empatisk betyr at du har evnen til å sette deg inn i hvordan en annen person opplever sin situasjon ut fra hvordan den andre med sin bakgrunn og historie opplever den. Vi ønsker at piktogrammene skal utfordre etablerte fordommer gjennom at de gir nye muligheter for fortolkninger av det vanskelige.

Piktogrammer er per definisjon enkle tegn som formidler informasjon uanstrengt. Vi er omgitt av tusenvis av piktogrammer hver dag – som det imøtekommende par på offentlige toalettdører, på mobiltelefoner, datamaskiner, værkart og trafikkskilt for å informere og advare eller noen ganger bare for å pryde. Selv om bruk av piktogrammer har blitt stadig mer omfattende har vi kanskje glemt deres røtter, som her er definert som Neurath’s Isotype. Isotype ble utviklet som et språk uten ord, og Isotypes visuelle fremstillinger av fakta og statistikk kunne gjør informasjonen tilgjengelig for alle, også analfabeter og de med lesevansker. Spørsmålet som utforskes i prosjektet er om Isotypes idealisme kan gjenoppdages slik at vi kan bruke piktogrammer med den filosofi at de tilhører oss alle og at de kan fortelle oss nye historier om oss selv.

I prosjektet ‹Pictogram-me› vil vi eksperimentere med og utforske mulighetene for å bruke piktogrammer, som normalt er akseptert som enkle og lite fleksible visuelle meldinger, til å uttrykke kompliserte budskap og filosofiske betraktninger. Målet er å utvikle piktogrammer som endrer begreper, og utfordrer holdninger, i en sosial og politisk kontekst, der humor og skarpe visuelle kommentarer er viktige redskaper.

Tradisjonell piktogramutvikling fokuserer typisk på gjenkjennelighet gjennom forskning: for det første på hvor mye et piktogram må ligner objektet den representerer, og for det andre i hvilke grad piktogrammer kan frigjøres fra kulturell påvirkning. Prosjektet ‹Pictogram-me› er også opptatt av spørsmålet om kulturell påvirkning, men har et «omvendt» fokus og vil undersøke visualisering av ulik sosial kultur. I tillegg bidrar prosjektet med å undersøke, både i statisk piktogramutvikling og som en del av et interaktiv verktøy, hvordan nye sammensetninger kan genereres og serier av fortellinger gi nye opplevelser og innsikter.

Vi vil utprøve metoder for innsamling av data fra ‹vanskeligstilte› grupper der empatiske og etiske hensyn stiller store krav både til undersøkelsene og til praktiske anvendelser av piktogrammene.

Pictogram_me_rapport_2014

-->