Sensitivitet som strategi. Viten, ikke-viten og det tredje alternativet

Marte Johnslien, kunsthøgskolen i oslo, kunst og håndverk

Jeg jobber prosjektbasert med skulptur, maleri, installasjon, foto og «artist’s books».
Arbeidene mine er både analytiske og assosiative, og drives frem av historiske og teoretiske undersøkelser. Jeg lar undersøkelsene danne grunnlaget for produksjonen av kunstverket, noe som gjør at jeg stadig varierer teknikk, medium og visuelt uttrykk.
Temamessig har jeg hatt universalismen som utgangspunkt for flere prosjekter. Denne er å finne både i modernismen, innen åndelige retninger og i storpolitikken. Universalismen bygger på idéer om sammenhenger i ulike former, og har vært et potent materiale for mine undersøkelser.

Det historiske utgangspunktet for prosjektet «Sensitivitet som strategi» er filosofien til en
gruppe russisk konstruktivister fra den russiske avantgarden. To nøkkelpersoner for mitt prosjekt er kunstneren Kazimir Malevich (1879-1935) og teoretikeren Vladimir Markov (1859-1919). Markovs teori om hva konstruktivistene kalte “faktura” trekker linjer mellom materialbaserte kunstneriske undersøkelser og ideen om universalisme. Hans teorier, i kombinasjon med Malevichs kunstneriske undersøkelser, er derfor et meget relevant utgangspunkt for prosjektet «Sensitivitet som strategi. Viten, ikke-viten og det tredje alternativet».

Min kunstneriske arbeidsmetode går ut på at jeg lar undersøkelsene av
samfunnsfenomener danne grunnlaget for den kunstneriske produksjonen. Jeg vil derfor si at jeg bruker kunsten som brobygger mellom store samfunnsfenomener og situasjonen verket vises i. Jeg knytter dermed sammenhenger mellom det globale og det lokale, mellom det samfunnsmessige og det individuelle, og mellom «verdensmaskineriet» og det personlige. Og på et teoretisk plan kan man si at jeg beveger meg i spennet mellom viten og ikke-viten, i et forsøk på å sette de to perspektivene i sammenheng.

Prosjektet har som mål å tydeliggjøre hva «det tredje alternativet» kan bestå av, basert på en kunstnerisk arbeidsmodell som setter krav til at kunsten må være samfunnsorientert, kontekstsensitiv, sanselig og formidlende på samme tid, og som dermed vektlegger sammenhenger, avhengighetsforhold og tilknytning for å tydeliggjøre det som potensielt sett kan være en tredje form for viten. Denne kan bare undersøkes gjennom en holdning som problematiserer kunnskap, anerkjenner ikke-viten som noe fruktbart, og som idealiserer handlinger som virker forenende og avdekker sammenhenger.

Marte Johnsliens hjemmeside

-->