Uten tittel (arbeidstittel: Do I draw with my back to the world?)

Tina Jonsbu, Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling Kunst of håndverk

Målet med dette stipendiatprosjektet er å studere og forstå og utvikle min kunstneriske praksis på et personlig plan, men også som holdning i samfunnet jeg er en del av.

Jeg jobber hovedsakelig med tegning og broderi, og utfører arbeidene mine etter et system og et sett regler jeg bestemmer på forhånd. Det er enkle og repeterende handlinger innenfor et tidsrom eller en fysisk avgrensning som et ark eller en vegg. Jeg liker at arbeidet er langsomt.

Ett system er å sette vilkårlige punkt på et ark som i tegningen 2A0, arbitrary points. Jeg skulle tegne til arket var jevnt dekket av punkt. Pennen var en Sakura Pigma Micron 01 (archival ink, colour: rose) og arket hadde formatet 2A0 som tilsvarer 118,9×168,2 cm. Det tok fire måneder å gjøre det ferdig, jeg brukte til sammen 41 penner, og resultatet ble ikke som forventet – jeg klarte ikke å lage en jevn tegning. Punktene og tettheten varierte som følge av pennens slitasje og med hvilken kraft punktene ble satt.

Et annet system er å sette vilkårlige punkt i blinde på ruteark som i Uten tittel (37.5 t). Jeg tegnet en time på hvert av de 37 arkene, det siste arket en halv time, og intensjonen var å fordele punktene jevnt over arket. Jeg brukte en 3,5 mm refilltusj med akrylmaling (farge: 100 % cyan) og formatet på rutearkene var A2 som tilsvarer 42×59,4 cm. Rutene var 3 & 30 mm og linjene lyseblå. Resultatet ble aldri en jevn fordeling. Bevegelsesradiusen på armen min laget samsvarende felt med punkter på hvert ark – en sentrering i midten og mer spredt utover mot kantene. Det enkelte punkt varierte sterkt utfra trykk og hvor mye maling som kom ut av tusjen.

De enkle systemene og teknikkene tillater en nærmest mekanisk handling. Jeg bare gjør, og det jeg gjør blir umiddelbart synlig. Endring i tegningen eller broderiet er et resultat av handling, og ikke av materielle eller tekniske prosesser. Fokuset kan derfor være direkte rettet mot handlingen der og da. Drivkraften er nysgjerrighet på hva som oppstår av de små feilene og unøyaktighetene som hånden forårsaker.

Min praksis har referanser til prinsipper fra Sol LeWitt og hans konseptkunst. Det er spesielt de tidlige veggtegningen hans (1960-70-tallet), der det er brukt blyant og penn direkte på vegg, jeg interesserer meg for. Repeterende linjer i nøyaktige system, utført etter instruksjoner og diagrammer skrevet ned av LeWitt. Det er en liten variasjonen i strekene som peker mot hånden og det menneskelige nærværet i tegneprosessen. En blyantstrek er en kjent størrelse, og jeg blir bevisst langsomheten og tiden i den prosessen som ligger forut for resultatet. Noen ganger har han tegnet selv, noen ganger har han tegnet sammen med andre, noen ganger har andre tegnet. Jeg mener det er en poetisk side ved disse arbeidene som handler om prosess og materiale innenfor en konseptuell ramme.

Jeg velger materialer jeg kan bruke uten å preparere eller etterbehandle. Det er penner, blyanter, tusjer, tråd, papir og broderistoff. Det er lavmælte og ordinære materialer. Jeg finner de i butikker for kontorrekvisita, sy- og broderiprodukter og blant kunstartikler. Det er også gamle, funnede materialer. Jeg samler og bruker materialene som utgangspunkt for en idé, eller finner det jeg behøver for å gjennomføre en idé.

John Cage brukte tilfeldighetsprinsipper når han komponerte musikk, slik at hans vurderinger og personlige smak ikke skulle bestemme resultatet. Han så all lyd som verdifull i seg selv og var opptatt av at musikken han komponerte skulle åpne for en bevissthet og glede over det det vakre og enkle, det komplekse og uforutsigelige i lydene rundt oss. Jeg er interessert i hvordan Cage utfordret både utøvere og publikum, og utforsket kunsten som en mulighet til å endre tankemåte og holdning til det vi har rundt oss i det daglige livet. Han mente at den personlige bevisstheten har betydning for utviklingen av et mer humant samfunn.

Når jeg tegner eller broderer opplever jeg et nærvær. Blikket er fokusert på hånden og handlingen, mens tankene er mer flyktig enn de vanligvis er. Jeg lytter også mye til radio, podcaster og lydbøker når jeg lager arbeidene mine, men noen ganger kan det gå lang tid uten at jeg har hørt noe av det som blir sagt. For lenge siden tenkte jeg at jeg kunne sitte og snakke med andre samtidig som jeg tegner, men det går bare med telefon.

Arbeidstittelen på prosjektet mitt er en omskrivning av Agnes Martin sine ord ”I paint with my back to the world”. Martin malte i ensomhet og skal visstnok ikke ha lest en avis de siste 50 årene av sitt liv. Hun søkte å tømme hodet og maleriene for tanker og ideer i en søken etter skjønnhet. Hvert penselstrøk og hver linje er spor av hennes hånd, og selv om formspråket var minimalistisk, beskrev hun seg selv som abstrakt ekspresjonist. Hun brukte ikke linjal. Det er interessant hvordan hennes innadvendte holdning og bevisste isolasjon fra samfunnet allikevel har gitt arbeider som er sterkt til stede i en offentlighet og formidler både åpenhet og nærvær.

Jeg er usikker på om nærværet i prosessen min kan sees som åpen og oppmerksom mot omgivelsene, eller om det er innadvendt og ekskluderende. Kanskje veksler det gjennom hele arbeidsprosessen. Kanskje er fravær i noe en forutsetning for nærvær i noe annet.

Jeg er også usikker på om tiden går fort eller sakte, eller om den stopper. Men jeg vet at tanken om den forsvinner.

Jeg ser arbeidene mine som en synliggjøring eller dokumentasjon av den prosessen det er å lage dem. I stipendiatperioden vil jeg kartlegge hva de ulike delene av denne prosessen er. Både gjennom en konkret beskrivelse av fremgangsmåter og handling og gjennom en kartlegging av hvordan tankene og bevisstheten min beveger seg og er når jeg jobber.

Tina Jonsbus hjemmeside

-->